(Vid)underet

Verdens heldigste menneske rapporterer: To måneder er gått siden dette knøttet kom i hus - er han ikke fin, slik han krøller og strekker på seg?

Foreløpig virker han som en fin fyr synes jeg. Nydelig faktisk. Sa jeg at jeg er heldig? Startfasen har ikke vært helt smertefri selvfølgelig - det er et strev å være mamma den første tiden. Og slett ikke særlig romantisk. Men det meste glemmes når man kan snuse på disse silkemyke tærne:

Tøyreven er fra Ikea, den spiller en søt liten melodi når man drar den i halen.

Energinivået mitt er for øvrig på god vei opp mot normalen igjen, og jeg har mange ting jeg har lyst til å skrive om. Følg med!

Frue i et år

Det er i dag ett år siden dagen mannen min og jeg ble smidd i hymens lenker, den lykkeligste dagen jeg hittil har opplevd - hurra for det, og hurra for hverdag og fest siden dengang, slit og moro, store og små planer, alt sammen med den flotteste mannen jeg noengang har møtt. Se hvor glad jeg var:

Jeg tillater meg å mimre litt akkurat i dag, så jeg slenger ut et lite knippe av mine favorittbilder fra dagen:

Seremonien forgikk i Vardåsen kirke, tegnet av Terje Grønmo Arkitekter. Vi var veldig glade for at vi valgte en så vakkert lys og moderne kirke, og byggets planløsning, med et innendørs "kirketorg" utenfor selve kirkerommet, fungerte utmerket som samlingssted etter vielsen - det regnet som bare det den dagen.

Festen hadde vi på Indigo/Ingensteds, det gamle lagerlokalet ved siden av utestedet Blå, helt nede ved Akerselva. Vi ba venner ta med mat til en spleisebuffet, på den måten fikk vi råd til å legge litt penger i lys/lyd, og enda viktigere: å invitere alle vi hadde lyst til å ha der. Det ble en fantastisk kveld for oss, takk til alle for det!

(Blomster: Kamille Blomster, Kjole: Min særs dyktige mor, Slør/Hodepynt: Egenprodusert, Foto: Fotograf Eldøy / Arthur Sand / Marianne Hereid).


Denne vakre klump-i-halsen-sangen av Ben Folds ble sunget i kirken:

Fotografi

Vil gjerne presentere noe jeg er skikkelig stolt av: min far, fotografen! Ikke bare er han en Bra Mann, han er dessuten utrolig flink til det han gjør, og brennende engasjert i faget sitt selv om han nå har solgt studioet sitt og driver mer med prosjekter for egen del. Jeg fikk imidlertid overtalt ham til å fotografere bryllupet vårt i fjor, noe dere skal få noen små glimt av om få dager (følg med)! 

Jeg har flere ganger mast på ham for å få tilsendt noen av bildene hans, noe han glatt har unnlatt å gjøre. Velger derfor å vise frem det jeg selv har på veggen, en sammenstilling av tre bilder han tok mens han studerte på søttitallet. Fine, hmmm?!! Jeg håper å få vist frem fler av dem med tid og stunder. Må bare mase litt mer.

Kom når det passer

Man kan vel hevde at jeg ikke er en av disse avslappede vordende mødrene som tar alt på sparket, ikke ser noen grunn til å kjøpe inn noe særlig før babyen er der og regner med at stell og stull faller meg helt naturlig. Ikke at jeg er veldig stressa heller - men for meg det med å glede seg til noe tett forbundet med planlegging og forberedelser både på et kunnskapsmessig og fysisk plan. Skal jeg på reise leser jeg bunker med bøker om reisemålet, og lager gjerne en veske eller kjøper inn et plagg som passer spesielt godt til akkurat det jeg planlegger. Sånn blir det liksom mer av moroa.

Altså. Barnerom. Tenkte jeg at jeg skulle gjøre unna å fortelle om her og nå. Det bærer nok preg av at jeg har lest for mange interiørblogger i det siste, de vimplene for eksempel, ser man overalt for tiden. Men jeg liker dem - de er festlige og var lette å lage.

Veggklistremerket med treet synes kanskje ikke så godt i kveldssola på bildet. Det finnes i mange farger, og vi kjøpte det på Etsy. Gul stumtjener fra HAY, ymse fra IKEA, hjemmelagde vimpler og fin trebåt fra JaBaDaBaDo via lekmer.no. Senga fikk vi brukt av en venn. Mer fint fra lekmer (jeg elsker Brio og Mickey sine robuste leker i klare farger) :

 

Fremtidige bestevenner:

Elefanten er det en veldig flink og ivrig fremtidig mormor som har laget, mønster til den får man tak i her. Jeg har hatt noen hekleprosjekter selv, et lite teppe og en pingvin av typen gurumi, som visstnok er en samlebetegnelse på sånne små heklede figurer, og en stor dille i Japan.

Teppet er heklet i et dobbelt bomullsgarn i stedet for alpakkagarnet som er beskrevet i oppskriften.

Sånn. Da var det gjort. Bare spør hvis dere vil ha mer info om noen av tingene.

NÅ DA?!

Hallo i luken, det er en hormonell og ukomfortabel tykksak som sitter her og hamrer løs på tastaturet i en leilighet på Fredensborg - endelig, får man vel si. Jeg hadde ambisjoner, da jeg startet med denne bloggen, om at den a) ikke skulle bli til en dårlig samvittighet - jeg skriver bare når jeg virkelig har lyst og overskudd til det, og b) at det ikke skulle bli til en ren temablogg a la bryllupsblogg, moteblogg eller babyblogg.

Men så er det jo sånn... at tenker man veldig mye på ett tema, blir det automatisk mindre plass til andre ting. De siste månedene har jeg hatt et stort prosjekt gående, som har vist seg å være ganske altoppslukende. Mellom dette, jobb og minimalt annet, har det blitt fullstendig bloggtørke fra min side dessverre. Midt på kroppen, foran, bærer jeg altså på en sprellete liten luring, som er forventet ute i friluft i løpet av de neste to-tre ukene. Det er rart hvordan man kan bli nummen av skrekkblandet fryd, skjelven av ømhet, svulmende stolt og glad allerede før man engang har sett det lille vesenet. Små tær virker liksom som det fineste i hele verden. Som disse, lånt fra høyærverdige kollega Siggelicious:

Jøje meg, noe så fint. MEN jeg regner ikke med at alle der ute er like proppfulle av hormoner som meg, og ihht punkt b) over, er som sagt ikke tanken her å skrive om babyer. Jeg tenker derimot at permisjonstid på vår/sommer, med hyppige trilleturer rundt i byen, kan by på mange fine sjanser fremover, til å dokumentere og oppdage fine sider ved Oslo by, som jeg igjen kan dele med dere - i tillegg til alt det andre dillet jeg henger meg opp i underveis.

Først hadde jeg imidlertid tenkt til å vise frem noen greier jeg har puslet med i løpet av vinteren - og det er babyrelatert stoff, jeg innrømmer det... Ha tålmodighet! 

Vårruller og våkenetter

Da moren min ventet meg var hun hardt rammet av cravings. Hun fortærte kasser med supersure druer og hadde dilla på den øvre halvdelen av rundstykker. En søndag tvang hun faren min, som utviste en en sjelden tålmodighet ved denne anledningen, til å ta ferga over til en eller annen øy - der hadde hun nemlig sett noen fruktkarameller som hun absolutt måtte ha. Hun orket én karamell. Så ble hun kvalm. All respekt til min kjære far i denne situasjonen.

Selv venter jeg ingen, men jeg har så lenge jeg kan huske lidd av alvorlige cravings. Brie, for eksempel, lå jeg våken i timevis og tenkte på en natt på hytta da jeg var liten, og den gang hadde jeg ikke engang smakt denne deilige, franske osten. Snodig. Nå, etter en sommer med forholdsvis ensformig takeawaymat og frossenpizza, melder den gamle særheten seg igjen. Natt til lørdag lå jeg våken til klokka tre og pønsket på vietnamesiske vårruller, sånne ferske dere vet. Natt til søndag var det kjøttboller i tomatsaus. *Gurgle*...

Mellom da og nå har jeg fått laget begge deler. Kjøttbollene serverte jeg til finfine venner i går kveld, og nå nettop fortærte en nytrenet og enda mer nydusjet Ollings (ektemann) tre nyrullede ruller av typen fersk, vår.

Jeg var skikkelig fornøyd med resultatet om jeg skal si det selv, de var til forveksling like de man får på Hai Café (min vanlige dealer). Oppskrift deles her og nå:

Planetarisk gode, ferske vårruller.

Rispapir - bløtlegges i lunkent vann etterhvert som man ruller
Agurk - kjernen fjernes og resten skjæres i pinner
Salat
Bønnespirer
Sweet basil - thaibasilikum altså. = VIKTIG! Veldig viktig. Hele hemmeligheten egentlig, (sammen med sausen).
Risnudler (risvermicielli) - tilberedes i 2-3 min i kokende vann, skylles så raskt i kladt vann.
Noen få egg (tre) vispes opp med litt salt og stekes forsiktig til en tynn omelett som avkjøles og skjæres i strimler.
Scampi renses og stekes raskt på sterk varme, helst stukket på en pinne så de ikke krøller seg. Deles så i to på langs.
Noen skiver svinestekpålegg skjæres i strimler. Jeg planlegger å bytte ut svinesteken med andeconfit eller kyllinglårkjøtt ved en annen, mer festlig anledning, tror det kan gjøre seg bra.

Legg litt av alle ingrediensene på det fuktede rispapiret. Brett over en ende, rull så tett du kan, brett inn sidene og rull helt sammen. Serveres straks - hvis de skal stå litt kan du legge over et rent, fuktig håndkle så de ikke tørker ut. Dyppes ved spising i:


Saus

Hoi sin-saus blandes med
Litt vann
Riseddik etter smak
Hakkede cashewnøtter, helst ristede og usaltede

Å du milde kineser, så utrolig godt!

Litt av stua

Det lille gule

Siden leiligheten vår fremdeles er sterkt preget av pappesker og rot, blir det bare bilder av detaljer foreløpig. På den måten kan dere jo glede dere (?) til å se hele rom etter hvert. Begynner med det lille gule jeg har skrapt sammen foreløpig. Vase fra Ikea. Orkidé fra snill ektemann. Babusjkadukken er arvet, og veldig søt. (Mamma - tror du har den innerste dukken, kan jeg få den også?)

Når livet gir deg sitroner

Jeg bryter herved sommerens radiostillhet, med en meget fornøyd melding om at vi er innflyttet (nesten) og ferdig oppusset (så godt som), og at jeg skal forsøke å få beskrevet prosessen en smule her, for de som måtte være interesserte.

MEN FØRST:

Jeg er vanligvis en nogenlunde habil kokk. Ikke brilliant, men habil. Jeg kan de mest grunnleggende tricksene. Og resultatet blir som regel greit. I dag, derimot... La meg si det sånn: det har ikke vært mine lykkeligste tre timer på kjøkkenet. Men man lærer.

Etter å ha tilbragt ekstra timer på jobb og støvsugd hele leiligheten (jadda) fikk jeg det for meg at jeg ville prøve hele to oppskrifter jeg har tenkt på i det siste. Den ene var en sitronkake med masse valmuefrø i, der man skulle helle en sitronsirup over varm kake, slik at den ble saftig, syrlig og søt. Den andre oppskriften var på små "shortbread" (kjeks) med appelsin og mandelflak, som jeg så for meg ville være ypperlig å servere til uventede gjester som stikker innom for en kopp te. (= Sigbjørn)

Nåja. Her er hva jeg lærte:

1: Man bruker visst ikke mandelessens lenger i Norge. Det finnes i alle fall ikke på Rema. Romessens er ikke det samme.
2: Man trenger 2 sitroner for å lage 1 dl sitronsaft. Ikke 12.
3: Man kan ikke lage sitronsirup i mikrobølgeovn. Det er farlig.

4: Appelsin er ikke det samme som grapefrukt. De likner bare i utseendet.
5: Man kan ikke vispe smør/sukker med stavmikser.
6: Man kan ikke hakke mandler med stavmikser heller.
7: Det hjelper ikke å bli sint.
8: Når man har prøvd tre forskjellige kjøkkenmaskiner/foodprosessorer og ingenting funker, kan mye reddes med god, gammeldags ballongvisp.
9: Hvis man, i god bestemor Duck-stil setter kaker til å kjølne i vinduskarmen, bør man påse at det ikke høljregner.
10: Det meste blir godt hvis det bare inneholder smør, sukker, vanilje og litt sitron.

Denne oppskriften har jeg fått av min ypperlige venn Sigbjørn, som igjen har fått den av Jamie Oliver. Bilde av hvordan resultatet egentlig skulle sett ut finner du helt først i dette innlegget. Kaka kan anbefales - når man får den til. Med Sigbjørns ord:

Sitronkake


Botn:
115 gr temperert, usalta smør
115 gr sukker
4 store egg
180 gr malne mandlar
30 gr blå valmuefrø
saft og rive skal av to sitronar
125 gr sikta kveitemjøl
2 ts bakepulver

Sirup:
100 gr sukker
1 dl sitronsaft

Glasur:
225 gr flormelis
saft og rive skal av 1 sitron

Varm omnen til 180 grader celcius. Smør ei springform (18-20 cm) med smør og kled med bakepapir. (Smøret skal halde papiret på plass).

Pisk smør og sukker ljost og krema med ein handmiksar. Tilset egga eitt og eitt - pisk kvart einskilt inn godt før neste vert tilsett. Vend inn
resten av føremåla. Hell deiga i forma og bak i 40 minutt. Kjøl av kaka
litt før fjerninga av forma, set kaka på rist. Når kaka er lun, lag ein
del hol i kaka med ei kakenål.

Varm sukker og sitronsaft. Slå over kaka litt etter litt. Glaser kaka når ho er nesten heilt kald.

Oppskriften er ganske liten, så hvis man har en "vanlig" kakeform kan man med fordel doble den. På grunn av sirupen holder kaken seg veldig lenge. Sier Sigbjørn. Min gjør nok ikke det. Deigen til småkakene ligger forresten i fryseren inntil videre. Grr.

Gulgulgul

Disse luringene skal henge på veggen i ny leilighet. Jeg liker gulheten og det røde håret. Hele svigerfamilien min har rødt hår, så disse sklir fint inn. Kjøpt på Etsy, av talentfulle Ashley G, og like fint i virkeligheten som på bilde.

HURRA

Jeg har giftet meg! Med en helt fantastisk mann! (Ikke han på bildet - han ble bare valgt pga fjongt antrekk og passende budskap.) Er fryktelig, hjertesprengende glad. Nå kanskje det blir tid til flere innlegg her fremover, men kan ikke love det - vi skal i gang med oppussing av leilighet. Rart hvordan ting har en tendens til å bli bra. Hvem skulle tro noe slikt. Dagens (skikkelig dype) budskap altså: TING BLIR BRA. Det gjør det! Alt ordner seg. Og nå er det sol ute også.