Å fantastiske fristelse...

Hvis man først skal lange i seg kalorier (og det skal man, i alle fall innimellom) - så finnes det i Oslo, tør jeg påstå, ikke noe bedre sted å gjøre det enn Kristines Franske Fristelser i Kirkeveien, ved Marienlystparken. Oi oi OI for noen tunge, silkemyke sjokoladekaker. Alt der er topp, fra fargerike fruktterter til sprøseige makroner, men de sjokoladekakene altså... Jeg anbefaler å prøve den med basilikumkremfyll, eller den med appelsincremebrulee, begge mørke vidundre.

Interiøret er litt tilfeldig sjarmerende - det bærer mer preg av fine enkeltelementer enn en velkomponert helhet. Hvis jeg ikke tar helt feil er det Kristine som driver stedet, og hennes franske ektemann som er konditor.

Her forleden var jeg i den lykkelige situasjon å skulle smake på bryllupskaker, og jeg kan røpe at Kristines slo konkurrentene sine kraftig ned i støvlene i våre øyne, på absolutt alle måter. (Hos Pascal hadde de glemt at vi skulle komme, og vi ble faktisk servert gammel kake.) Alt vi ønsket oss kunne vi få hos Kristines, og vi gikk derfra oppstemte og høye på sukker. Jeg GLEDER meg, jeg gleder meg.

Hai!

Har vært innmari slapp med bloggingen den siste tiden, ettermiddagene fyller seg fort opp med planleggingen av bryllup til våren. Skal ikke mase om det her, det finnes nok flott bryllupsblogger (anbefaler gjerne hvis noen er interesserte).

Nå er det derimot tid for en ny anbefaling av billig, velsmakende og ujålete restaurantmat i Oslo: Hai café i Calmeyersgate 6 (paralellt med Torggata) har rykende varm, lekker vietnamesisk mat - som jeg merker at jeg lengter etter i dette øyeblikk... Mmm, de rå vårrullene er helt fantastiske. Tror det kostet ca en femtilapp for to ganske store. Begge hovedrettene vi smakte på (Kylling med ingefærsaus og kylling curry) var nydelige også, anbefales, anbefales. Interiøret er ikke noe å snakke om akkurat, det er ikke stedet for en Råmantisk aften - men for fin, avslappet hverdagsromantikk. Noen sa at Hai café er Stiansen (mesterkokken) sitt favoritt-vietnamesisk-restaurant i Oslo. Vet ikke om det stemmer, men det er i hvert fall høyt på lista for min del.

Mat på reise

Jeg er tilbake fra en liten svipptur til London (familiefeiring). Denne gangen reiste vi fra Torp. Da jeg satt og mumset på en slunken ferdigsandwhich i en søplete ventesone utenfor kiosken, gikk varme, lengtende tanker til Salmon House Seafood Bar på Gardermoen. Jeg har spist ganske ofte på hovedflyplassen vår. En favorittmåte å starte en reise på, særlig hvis man bare er en eller to som reiser, er å spandere på seg en kaviartallerken og et glass hvitvin på Salmon House.

Stedet finnes både på utlands- og innlandssonen nå, og holder vanligvis nokså jevnt høy kvalitet. Et stort minus er forresten sushien deres - den er skandaløst dårlig, ligg unna - men kaviartallerkenen altså, den er en sikker vinner. Man får et lett, delikat måltid som er hyggelig å dele for ca 140 kroner, hvis ikke jeg husker helt feil. Ikke billig, men du så elegant. Tre typer kaviar, ristet brød, rømme og hakket rødløk. Luksus. Jeg er forresten litt lei meg for at den tiden er forbi, da man pyntet seg på reise. Det er noe fint med det, at det er høytid forbundet med å skulle oppleve verden. Ah, å være en blek, britisk overklassekvinne på vei til Venedig på 20-tallet... Iført bøttehatt med fjær og en smart reisedrakt. Og gafle i seg lekker kaviar.

Masse Dim Sum for pengene!

Delikate, blekhvite, små dampede pakker med nydelig rekefyll, spicy, frityrstekte munnfuller med svinekjøtt, luftige melboller - Dim sum er kinesisk tapas. Man bestiller mange småretter sammen, deler og dypper i soyasaus som man krydrer som man vil med hot chiliolje. Fantastisk! Mitt aller beste tips for Dim sum i Oslo er Taste of China i Torggata.

Av utseende er ikke restauranten spesielt fristende, men stedet har en slags fettete, brysk sjarm som er fin til hverdags. Maten er nyyydelig, og ølet billig. Hva mer kan man egentlig ønske seg? HVIS man nå er i det utforskende hjørnet kan man gå løs på de friterte hønseføttene, men jeg pleier å holde meg til mer konvensjonelle varianter. Jeg anser som et klart kvalitetstegn at det virker som om stedet er ganske populært blant byens asiatiske innbyggere. Ikke er det nødvendig å bestille bord der heller, det er alltid plass. Underlig nok.