Høyt i et tre

Rett borti gata for der jeg bor har det i løpet av våren vokst frem en temmelig omfattende trehytte i en svær, gammel osp. Det er en sånn hytte man drømte om da man var liten, med flere etasjer, og utspring, vinduer og rariteter i hver krik og krok. Et skikkelig kråkeslott. Kristparken er stedet, og trehytta viste seg ved nærmere undersøkelser å være scenen for et teaterstykke for barn i 11-13 årsalderen.

Scenekunstner Claire de Wangen står bak prosjektet. Hun driver med stedsspesifikke teaterforestillinger, og er dermed sjelden å treffe i vanlige teatersaler. "Osperheimkomplekset het denne forestillingen, og handlet om det siste gjenlevende treet etter at alle andre trær er døde og stoppet ut. Nå var jeg visst for sent ute til å få med meg "Osperheimkomplekset", men neste forestilling settes opp på Historisk Museum, heter "Legemsarkivene", og har premiere i oktober. Om dette også er en forestilling for barn, eller om den, som de tidligere oppsetningene hennes, er tiltenkt et voksnere publikum, er jeg usikker på. Mer info om Claire de Wangen på www.dewangen.com.

Sliten bygning med kakestrøssel

Blog love

På den finfine bloggen "Skuta heter Klara" (anbefales!) fant jeg en fin butikkanbefaling for de av dere som har barn med attitude og stilsans. Skrulla og Gamle-Erik i Thoralv Meyers gate 51 selger vintage barneklær i topp tilstand. De har en bra nettbutikk også. Fine, blomstrete diskodresser skal huskes på når neste mann/dame ut gjør entré i verden.

Brutalt vakkert

Erling Viksjø. Tenk en gang til på hans produksjon. Jeg snublet over dette flotte bygget på vei fra en visning på Skillebekk for en stund siden:

Byggene hans har vært omdiskutert og utskjelt i de brede lag, men nå i disse nymodernistiske tider - vel, jeg synes det er noe sympatisk og flott ved byggene hans, som det er verdt å tenke litt på. Et av byggene hans som har fått en ny vår, er Quality hotell 33 på Økern. Det har blitt totalt rehabilitert (arkitekt: Lars Helling), og i kjølvannet av det vunnet mange priser for godt design og jegvetikkehva. Mulig det er interiøret som vant prisene når jeg tenker meg om... Uansett. Les, hvis du vil, om nye Hotel 33 her.

 

 

 

Et annet av de mest kjente prosjektene hans er regjerningsbygget vårt, også det ganske kult i all sin styggfine betongråskap. Et opprinnelig veldig sympatisk trekk, som nå dessverre er tapt, var den åpne lobbyen. Man kunne faktisk når som helst på døgnet gå tvers igjennom bygget på bakkeplan. Åpne dører, rett og slett, tråd med sosialdemokratiets "alle-skal-med"-ånd. Det hører som sagt (og som kjent) fortiden til.

 

Den puritanske materialbruken, økonomibyggeri med prefabrikkert betong og det faktum at alle etasjene opprinnelig var like (ikke noen spesialbehandling på statsministeren) var også helt i tråd med den tids arbeiderpartidominerte Norge. Senere bygget man på en fancy toppetasje. Som sagt, tanken om likhet og brorskap - er fortid, dessverre. Mer offisiell info her.

 

 

Også Bakkehaugen kirke på Tåsen er Viksjøs verk, der har jeg ikke vært enda, men tror jeg må ta meg en tur og se. Den ser kanskje litt grå og stusselig ut, men kjenner jeg Viksjø rett har den uante poetiske trekk.
 

 

Å fantastiske fristelse...

Hvis man først skal lange i seg kalorier (og det skal man, i alle fall innimellom) - så finnes det i Oslo, tør jeg påstå, ikke noe bedre sted å gjøre det enn Kristines Franske Fristelser i Kirkeveien, ved Marienlystparken. Oi oi OI for noen tunge, silkemyke sjokoladekaker. Alt der er topp, fra fargerike fruktterter til sprøseige makroner, men de sjokoladekakene altså... Jeg anbefaler å prøve den med basilikumkremfyll, eller den med appelsincremebrulee, begge mørke vidundre.

Interiøret er litt tilfeldig sjarmerende - det bærer mer preg av fine enkeltelementer enn en velkomponert helhet. Hvis jeg ikke tar helt feil er det Kristine som driver stedet, og hennes franske ektemann som er konditor.

Her forleden var jeg i den lykkelige situasjon å skulle smake på bryllupskaker, og jeg kan røpe at Kristines slo konkurrentene sine kraftig ned i støvlene i våre øyne, på absolutt alle måter. (Hos Pascal hadde de glemt at vi skulle komme, og vi ble faktisk servert gammel kake.) Alt vi ønsket oss kunne vi få hos Kristines, og vi gikk derfra oppstemte og høye på sukker. Jeg GLEDER meg, jeg gleder meg.

Drit i syden

Iskalde Oslodager medfører mange inneaktiviteter for oss som ikke er spesielt tilbøyelige til å halse innover i marka på langrennski. En ting er du imidlertid nødt til å ta deg tid til hvis vi er så heldige å få flere av de kalde, klare dagene før våren kommer: Ta 30-bussen ut til Bygdøy en ettermiddag etter jobb. Gå en tur langs stranda mens sola forsvinner bak horisonten. Kulda gir de vakreste solnedgangene, og er man heldig er man praktisk talt alene der.

Hai!

Har vært innmari slapp med bloggingen den siste tiden, ettermiddagene fyller seg fort opp med planleggingen av bryllup til våren. Skal ikke mase om det her, det finnes nok flott bryllupsblogger (anbefaler gjerne hvis noen er interesserte).

Nå er det derimot tid for en ny anbefaling av billig, velsmakende og ujålete restaurantmat i Oslo: Hai café i Calmeyersgate 6 (paralellt med Torggata) har rykende varm, lekker vietnamesisk mat - som jeg merker at jeg lengter etter i dette øyeblikk... Mmm, de rå vårrullene er helt fantastiske. Tror det kostet ca en femtilapp for to ganske store. Begge hovedrettene vi smakte på (Kylling med ingefærsaus og kylling curry) var nydelige også, anbefales, anbefales. Interiøret er ikke noe å snakke om akkurat, det er ikke stedet for en Råmantisk aften - men for fin, avslappet hverdagsromantikk. Noen sa at Hai café er Stiansen (mesterkokken) sitt favoritt-vietnamesisk-restaurant i Oslo. Vet ikke om det stemmer, men det er i hvert fall høyt på lista for min del.

Ruth 66

Jeg kom over en fantastisk liten butikk på Torshov her om dagen. Full av 50-tallsnostalgisk nips og flotte rockabilly ineriørdetaljer. Ruth 66 er ikke unik i sitt slag i Oslo, men den er helt klart på høyden med de beste i kategorien. MASSE gøy! Det hadde for eksempel ikke vært helt galt med denne lille fjøla i respatex:
Adressen til Rut66 er Torshovgata 3 (men den ligger litt vekk fra hovedgata), og på www.ruth66.no kan man dessuten nettshoppe masse flotte greier.

Street art i Oslo

Når jeg først er inne på graffiti - HVOR er alle gatekunstnerene i Oslo? Londons Banksy og Bergens Dolk mangler et motstykke her i Oslo. Disse kunstnerene setter min mors sjablongmaling-dille tidlig på nittitallet i et nytt lys. Man går altså løs på en pappbit med tapetkniv, kjøper seg maling og får uttrykt masse i løpet av få minutter. Dette er intelligente, morsomme ting, virkelig en berikelse i enkelte områder i byen. Jeg skulle ønske folk sluttet å sløse bort god spraymaling på uinspirerte tags, og begynte å uttrykke seg mer slagkraftig. Setter inn noen "stykker" (pieces) her, til inspirasjon:

Og her en jeg så i London nå nylig:

Jeg så først bare tre, fire bokstaver, og måtte krysse gata for å se hele teksten. Desto morsommere.

Et hederlig unntak er selvfølgelig alle den fantastiske gatekunsten i området rundt Blå, men de er ettersom jeg forstår mer eller mindre bestillingsverk (?), derfor den frodige uttrykksformen. Litt kjedelig å tenke på, det er noe romantisk over kunst som bare oppstår i nattens mulm og mørke. Men her altså: nydelig dagslys-graffiti til inspirasjon og glede. Legg søndagsturen om Blå, de har ofte markeder og andre gode arrangementer der også.

Ingensteds

Ingensteds er et helt nytt sted ved siden av Indigo (ved Blå), som brukes som event/feststed innimellom. Jeg var der for noen uker siden, da Blås klubbkonsept Juicy feiret femårsdag etter konserten til Miike Snow. Fint sted, og enda finere blir det nok med en veranda ut mot elva, slik jeg vet de har søkt om tillatelse til å bygge. Kanskje til våren... Jeg krysser fingrene, for dette er lokalet vi satser på å ha bryllupsfesten vår i. Ser for meg vårgrønne trær over elva, fine papirlykter i treet over plattingen, glade folk på innsiden og fargerike graffitis på utsiden. Sistnevnte blir sikkert en kul kontrast til hvit kjole.

Regn, regn, regn (te te te)

FOR en regntung og grå dag i Oslo! Jeg tyr til teen. Deilig Thé des Sables fra Le Palais des Thés ved Olav Ryes plass. Jeg oppdaget stedet for et par-tre måneder siden - en oase av nydelige smaksprøver og lukter, yndige små krukker og kanner, og alt fra delikat foldede blomsterknopper til sorte, fermenterte tetyper. Jeg fikk dilla. Snakket om te til alle jeg kjente. (Det, og mesterdetektiven Poirot, som var en sammenfallende dille.) Med det resultat at jeg i all hovedsak fikk te-relaterte ting til bursdagen min, som er i oktober. Joy! Hadde det ikke vært for at jeg drar utenlands i helgen (London), hadde jeg villet gå innom tepalassets event i Majorstuabutikken på søndag. (14.00-17.00).

Pretty Price Antikvariat

En nokså bortgjemt perle jeg kan anbefale, er Pretty Price antikvariat i Dronningens gate 23. De har ganske mye tegneserier, litt bøker og musikk, og morsomt nok en raus samling med gamle pornografiblader. Noen av de som er fra langt nok tilbake kan være både morsomme og sjarmerende synes jeg, med rikt kroppsbehårede damer som titter skjelmskt frem bak brune blondegardiner og norske grantrær.

Selv var jeg mest interessert i tegneseriene, og fikk en hyggelig pris på en bunke blader av den ekstremt pratsomme og joviale mannen i kassa. FOR en blid og hyggelig fyr! Han elsket åpnebart jobben sin, og er grunn god nok til å komme tilbake. Jeg smilte i lang tid etter å ha forlatt butikken.

Masse Dim Sum for pengene!

Delikate, blekhvite, små dampede pakker med nydelig rekefyll, spicy, frityrstekte munnfuller med svinekjøtt, luftige melboller - Dim sum er kinesisk tapas. Man bestiller mange småretter sammen, deler og dypper i soyasaus som man krydrer som man vil med hot chiliolje. Fantastisk! Mitt aller beste tips for Dim sum i Oslo er Taste of China i Torggata.

Av utseende er ikke restauranten spesielt fristende, men stedet har en slags fettete, brysk sjarm som er fin til hverdags. Maten er nyyydelig, og ølet billig. Hva mer kan man egentlig ønske seg? HVIS man nå er i det utforskende hjørnet kan man gå løs på de friterte hønseføttene, men jeg pleier å holde meg til mer konvensjonelle varianter. Jeg anser som et klart kvalitetstegn at det virker som om stedet er ganske populært blant byens asiatiske innbyggere. Ikke er det nødvendig å bestille bord der heller, det er alltid plass. Underlig nok.

Konserthuset

Dette er et av de virkelig fine husene i Oslo, etter min mening. Stramt, elegant og diskret ligger det kilt inne i tettpakkede (i Oslomålestokk) Vika, som en grå krystall. Bygget gjør lite ut av seg, og det synes jeg er fint. Sånn kommersielt sett burde det kanskje ha ropt litt høyere, kan jo noen mene. Min gamle arikekturprofessor Thomas Thiis Evensen mener at det mangler en "phortaaal". Og det har visst vært mumlet en hel del om akustikken der inne (? - det ble gjort utbedringer i 2004) - men jeg er allikevel fan. Classy bygg. Anbefaler et besøk. Filharmonien i Oslo er flinke, og ellers skal både Melody Gardot og Anne Grethe Preus opptre der i begynnelsen av desember. Dyktige syngedamer med vakre stemmer og sterk fremtoning, slikt kan jeg like!

Bruskassehus

I hagen på kunstakademiet har noen bygget opp tre små paviljoner av gule bruskasser. Kassene står perfekt til det høstgule løvet på trærne rundt, og lyset der inne er til å bli glad av. Fint å oppdage på min målløse tusling i byen, i den skrinne høstsola vi hadde i går.

Dag 1

Ok. Dette er en test. Helt ny blogg her, helt ny blogger også. Jeg har lyst til å skrive om bra ting, fine fenomener, ting jeg har oppdaget tilfeldig og blitt glad av. Here goes. Dette er min hverdag, utsikten fra 30-bussen på vei opp Prinsens gate som del av min daglige ferd fra øst til vest (og tilbake). Som sagt, en test. Mer interessant info følger.