NÅ DA?!

Hallo i luken, det er en hormonell og ukomfortabel tykksak som sitter her og hamrer løs på tastaturet i en leilighet på Fredensborg - endelig, får man vel si. Jeg hadde ambisjoner, da jeg startet med denne bloggen, om at den a) ikke skulle bli til en dårlig samvittighet - jeg skriver bare når jeg virkelig har lyst og overskudd til det, og b) at det ikke skulle bli til en ren temablogg a la bryllupsblogg, moteblogg eller babyblogg.

Men så er det jo sånn... at tenker man veldig mye på ett tema, blir det automatisk mindre plass til andre ting. De siste månedene har jeg hatt et stort prosjekt gående, som har vist seg å være ganske altoppslukende. Mellom dette, jobb og minimalt annet, har det blitt fullstendig bloggtørke fra min side dessverre. Midt på kroppen, foran, bærer jeg altså på en sprellete liten luring, som er forventet ute i friluft i løpet av de neste to-tre ukene. Det er rart hvordan man kan bli nummen av skrekkblandet fryd, skjelven av ømhet, svulmende stolt og glad allerede før man engang har sett det lille vesenet. Små tær virker liksom som det fineste i hele verden. Som disse, lånt fra høyærverdige kollega Siggelicious:

Jøje meg, noe så fint. MEN jeg regner ikke med at alle der ute er like proppfulle av hormoner som meg, og ihht punkt b) over, er som sagt ikke tanken her å skrive om babyer. Jeg tenker derimot at permisjonstid på vår/sommer, med hyppige trilleturer rundt i byen, kan by på mange fine sjanser fremover, til å dokumentere og oppdage fine sider ved Oslo by, som jeg igjen kan dele med dere - i tillegg til alt det andre dillet jeg henger meg opp i underveis.

Først hadde jeg imidlertid tenkt til å vise frem noen greier jeg har puslet med i løpet av vinteren - og det er babyrelatert stoff, jeg innrømmer det... Ha tålmodighet!