Frue i et år

Det er i dag ett år siden dagen mannen min og jeg ble smidd i hymens lenker, den lykkeligste dagen jeg hittil har opplevd - hurra for det, og hurra for hverdag og fest siden dengang, slit og moro, store og små planer, alt sammen med den flotteste mannen jeg noengang har møtt. Se hvor glad jeg var:

Jeg tillater meg å mimre litt akkurat i dag, så jeg slenger ut et lite knippe av mine favorittbilder fra dagen:

Seremonien forgikk i Vardåsen kirke, tegnet av Terje Grønmo Arkitekter. Vi var veldig glade for at vi valgte en så vakkert lys og moderne kirke, og byggets planløsning, med et innendørs "kirketorg" utenfor selve kirkerommet, fungerte utmerket som samlingssted etter vielsen - det regnet som bare det den dagen.

Festen hadde vi på Indigo/Ingensteds, det gamle lagerlokalet ved siden av utestedet Blå, helt nede ved Akerselva. Vi ba venner ta med mat til en spleisebuffet, på den måten fikk vi råd til å legge litt penger i lys/lyd, og enda viktigere: å invitere alle vi hadde lyst til å ha der. Det ble en fantastisk kveld for oss, takk til alle for det!

(Blomster: Kamille Blomster, Kjole: Min særs dyktige mor, Slør/Hodepynt: Egenprodusert, Foto: Fotograf Eldøy / Arthur Sand / Marianne Hereid).


Denne vakre klump-i-halsen-sangen av Ben Folds ble sunget i kirken:

Fotografi

Vil gjerne presentere noe jeg er skikkelig stolt av: min far, fotografen! Ikke bare er han en Bra Mann, han er dessuten utrolig flink til det han gjør, og brennende engasjert i faget sitt selv om han nå har solgt studioet sitt og driver mer med prosjekter for egen del. Jeg fikk imidlertid overtalt ham til å fotografere bryllupet vårt i fjor, noe dere skal få noen små glimt av om få dager (følg med)! 

Jeg har flere ganger mast på ham for å få tilsendt noen av bildene hans, noe han glatt har unnlatt å gjøre. Velger derfor å vise frem det jeg selv har på veggen, en sammenstilling av tre bilder han tok mens han studerte på søttitallet. Fine, hmmm?!! Jeg håper å få vist frem fler av dem med tid og stunder. Må bare mase litt mer.

Basic

Den unge designerduoen Jonas Ravlo Stokke og Øystein Austad (veldig sympatiske og flinke fyrer så vidt jeg vet) i StokkeAustad har laget denne serien med slitesterke produkter for tilbereding og nytelse av mat og drikke sammen med Frost Products:

Bodies In Urban Spaces

Og så, noe jeg eeeelsker:

Tekst via We are Pretty Beautiful:

“Bodies in Urban Spaces, besides being a wonder of organization and stamina, was a model of public art: free, fun, and transformative.”—Philadelphia Inquirer
At sunrise and sunset, audiences will be led by performers through the streets around Wall Street. As they walk along narrow cobblestone streets, they will encounter dancers transforming themselves into “human sculptures” that extend seamlessly into the surrounding architecture. The performance trail has been determined by Willi Dorner, the work’s Vienna-based choreographer, with the goal of intensifying the experience of the neighborhood, its history, its present, and the relationship of urban design to the human form.

Willi Dorner Bio:
Willi Dorner is a choreographer, curator, and video artist who combines disciplines to subvert and question our perception of movement and dance. He has been active as a choreographer in Vienna since the late 1980s and is regarded as one of the most important choreographers working in Europe today. His pieces have appeared in festivals and venues in Europe, Africa, North, and South America and China. His recent work, Bodies in Urban Spaces was created in France and has since toured in Austria, England, France, Norway, Sweden, Finland, and the US. He has also worked as a guest choreographer for the Vienna State Opera Ballet, the Dance Theatre Ireland in Dublin, and the Scottish Dance Theatre.

Jeg fatter ikke at disse har vært i Norge uten at jeg har fått det med meg. Føles bittert. Uansett, har pønsket på (sammen med et par kolleger) om ikke det kunne vært fint å lage et "bodies in office spaces"-prosjekt. Fargeglade kropper stablet pent i rullearkivet. En myk en klemt inn mellom kopimaskinen og makulatoren. Synes det bør gjøres. Av noen.

Se denne fine videoen om hvordan det hele foregår:

Kom når det passer

Man kan vel hevde at jeg ikke er en av disse avslappede vordende mødrene som tar alt på sparket, ikke ser noen grunn til å kjøpe inn noe særlig før babyen er der og regner med at stell og stull faller meg helt naturlig. Ikke at jeg er veldig stressa heller - men for meg det med å glede seg til noe tett forbundet med planlegging og forberedelser både på et kunnskapsmessig og fysisk plan. Skal jeg på reise leser jeg bunker med bøker om reisemålet, og lager gjerne en veske eller kjøper inn et plagg som passer spesielt godt til akkurat det jeg planlegger. Sånn blir det liksom mer av moroa.

Altså. Barnerom. Tenkte jeg at jeg skulle gjøre unna å fortelle om her og nå. Det bærer nok preg av at jeg har lest for mange interiørblogger i det siste, de vimplene for eksempel, ser man overalt for tiden. Men jeg liker dem - de er festlige og var lette å lage.

Veggklistremerket med treet synes kanskje ikke så godt i kveldssola på bildet. Det finnes i mange farger, og vi kjøpte det på Etsy. Gul stumtjener fra HAY, ymse fra IKEA, hjemmelagde vimpler og fin trebåt fra JaBaDaBaDo via lekmer.no. Senga fikk vi brukt av en venn. Mer fint fra lekmer (jeg elsker Brio og Mickey sine robuste leker i klare farger) :

 

Fremtidige bestevenner:

Elefanten er det en veldig flink og ivrig fremtidig mormor som har laget, mønster til den får man tak i her. Jeg har hatt noen hekleprosjekter selv, et lite teppe og en pingvin av typen gurumi, som visstnok er en samlebetegnelse på sånne små heklede figurer, og en stor dille i Japan.

Teppet er heklet i et dobbelt bomullsgarn i stedet for alpakkagarnet som er beskrevet i oppskriften.

Sånn. Da var det gjort. Bare spør hvis dere vil ha mer info om noen av tingene.

NÅ DA?!

Hallo i luken, det er en hormonell og ukomfortabel tykksak som sitter her og hamrer løs på tastaturet i en leilighet på Fredensborg - endelig, får man vel si. Jeg hadde ambisjoner, da jeg startet med denne bloggen, om at den a) ikke skulle bli til en dårlig samvittighet - jeg skriver bare når jeg virkelig har lyst og overskudd til det, og b) at det ikke skulle bli til en ren temablogg a la bryllupsblogg, moteblogg eller babyblogg.

Men så er det jo sånn... at tenker man veldig mye på ett tema, blir det automatisk mindre plass til andre ting. De siste månedene har jeg hatt et stort prosjekt gående, som har vist seg å være ganske altoppslukende. Mellom dette, jobb og minimalt annet, har det blitt fullstendig bloggtørke fra min side dessverre. Midt på kroppen, foran, bærer jeg altså på en sprellete liten luring, som er forventet ute i friluft i løpet av de neste to-tre ukene. Det er rart hvordan man kan bli nummen av skrekkblandet fryd, skjelven av ømhet, svulmende stolt og glad allerede før man engang har sett det lille vesenet. Små tær virker liksom som det fineste i hele verden. Som disse, lånt fra høyærverdige kollega Siggelicious:

Jøje meg, noe så fint. MEN jeg regner ikke med at alle der ute er like proppfulle av hormoner som meg, og ihht punkt b) over, er som sagt ikke tanken her å skrive om babyer. Jeg tenker derimot at permisjonstid på vår/sommer, med hyppige trilleturer rundt i byen, kan by på mange fine sjanser fremover, til å dokumentere og oppdage fine sider ved Oslo by, som jeg igjen kan dele med dere - i tillegg til alt det andre dillet jeg henger meg opp i underveis.

Først hadde jeg imidlertid tenkt til å vise frem noen greier jeg har puslet med i løpet av vinteren - og det er babyrelatert stoff, jeg innrømmer det... Ha tålmodighet! 

Lettvint lakselasagne

Ok, tips til grei hverdagsmat, dette er en av mannen min sine mange spesialiteter som slår an hos meg: Lakselasagne med pesto.

Legg laksefilet, pastaplater og pesto lagvis, salte og pepre rikelig underveis. Det kan være godt å legge enkelte av pastaplatene dobbelt, med revet ost og pesto mellom. Stek til fisken er ferdig. Pastaen blir myke av fuktigheten i fisken, og deilig crispy i kantene. Her har vi fiffet opp retten med asparges, ser for meg at spinat også funker. Godt med salat til.

Litt sent på sommeren for overnattingsturer under åpen himmel, men...

Disse soveposene gjør susen allikevel:

Oppfordrer de ikke til fnising langt utover natten, deling av fremtidsdrømmer og hemmeligheter? Eller skikkelige gysere av noen spøkelseshistorier? Det er jo ikke alltid de kamuflasjefargede, supervarme termoalternativene er det rette. Disse soveposene er for oss lettvektere innenfor friluftsliv. Du får kjøpt dem her og her.

Transparens

Mer om dette her.

Planeten presenterer

Hils på dette sjarmtrollet av en arkitekt:

Carl Viggo Hølmebakk. Han ser streng ut. Det er han tilsynelatende også, i alle fall i forhold til eget arbeid. Han tar få og små oppdrag og tegner lenge og vel på dem. (Hva han lever av er jeg egentlig usikker på - men er det ikke fint og romantisk?) Resultatet er gjennomarbeidede, rene prosjekter, enkle i materialbruken, godt detaljerte og med en nydelig følsomhet i forhold til sted, lys og rom. Nettsiden hans, den ser du her, sier noe om hans hang til enkelhet.

Et av hans senere prosjekter, en ombygging av et lite bolighus, fanget min oppmerksomhet nylig. Hadde ikke hatt noe imot å bo der.

(Fotos:Nils Petter Dale)

Her kan dere lese mer om prosjektet. Andre, og sikkert velkjente prosjekter for mange, av samme mann: