Brutalt vakkert

Erling Viksjø. Tenk en gang til på hans produksjon. Jeg snublet over dette flotte bygget på vei fra en visning på Skillebekk for en stund siden:

Byggene hans har vært omdiskutert og utskjelt i de brede lag, men nå i disse nymodernistiske tider - vel, jeg synes det er noe sympatisk og flott ved byggene hans, som det er verdt å tenke litt på. Et av byggene hans som har fått en ny vår, er Quality hotell 33 på Økern. Det har blitt totalt rehabilitert (arkitekt: Lars Helling), og i kjølvannet av det vunnet mange priser for godt design og jegvetikkehva. Mulig det er interiøret som vant prisene når jeg tenker meg om... Uansett. Les, hvis du vil, om nye Hotel 33 her.

 

 

 

Et annet av de mest kjente prosjektene hans er regjerningsbygget vårt, også det ganske kult i all sin styggfine betongråskap. Et opprinnelig veldig sympatisk trekk, som nå dessverre er tapt, var den åpne lobbyen. Man kunne faktisk når som helst på døgnet gå tvers igjennom bygget på bakkeplan. Åpne dører, rett og slett, tråd med sosialdemokratiets "alle-skal-med"-ånd. Det hører som sagt (og som kjent) fortiden til.

 

Den puritanske materialbruken, økonomibyggeri med prefabrikkert betong og det faktum at alle etasjene opprinnelig var like (ikke noen spesialbehandling på statsministeren) var også helt i tråd med den tids arbeiderpartidominerte Norge. Senere bygget man på en fancy toppetasje. Som sagt, tanken om likhet og brorskap - er fortid, dessverre. Mer offisiell info her.

 

 

Også Bakkehaugen kirke på Tåsen er Viksjøs verk, der har jeg ikke vært enda, men tror jeg må ta meg en tur og se. Den ser kanskje litt grå og stusselig ut, men kjenner jeg Viksjø rett har den uante poetiske trekk.