Det er noe så nydelig nostalgisk-romantisk og bare gullende riktig og rent ved konseptet matauk. Plukke maten selv. I naturen. Og putte det deilige på glass før den lange kulda kryper over oss. Åh, jeg liker det så godt. Liker minnet om mamma sett i froskeperspektiv, fra linoleumsgulvet på kjøkkenet i den lille søttitallsleiligheten, der hun stod over den enorme saftegryta med den rare gummislangen, og det luktet syrlig sødme av ripsbærne som putret under lokket. Det var tider, rallalara!
Jeg har verken saftet eller syltet i år, men jeg har prøvd meg ved et par anledninger tidligere. Ikke alltid med hell. Særlig et forsøk på eplegelé som viste seg å bli eplesaft, og som etter mye frustrasjon ble fylt på flasker - for SÅ å stivne til gelé!! - Særlig det gav mindresmak, hvis ordet eksisterer. Grr. Prøv å få gelé ut av en flaske.
Neida, i år har jeg bare plukket litt kantareller, og spist opp alt sammen med en gang. Deilig. Hvis man imidlertid har sanket noe, eller gjerne vil sanke noe, så kommer herved en anbefaling:
Food in jars. Hun går vitenskapelig til verks, hun er kreativ og interessant. Bloggen er visst veldig populær har jeg skjønt. Får meg nesten til å vurdere et geléeksperiment igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar