Vibeke Tandberg - Norsk, har blant annet laget en fantastisk serie fotomontasjer der hun har klippet inn seg selv i et bilde av seg selv, slik at det ser ut som om det er bilder av to identiske tvillinger tatt i helt hverdagslige situasjoner. I virkeligheten må det ligge utrolig mye arbeid og pirk bak, og bildene blir mystiske og styggfine i sammenheng.
Hun har også et prosjekt der hun tok noen nydelig cheesy bryllupsbilder av seg selv sammen med en hel rekke forskjellige menn som hun plukket opp på bar. Bildene sendte hun inn til lokalaviser, de ble trykket under "kunngjøringer". Liker også selvportrettene hennes når hun er gravid.
En artikkel om henne kan dere lese her.
Rineke Dijkstra - Nederlandsk, tar fantasktiske portretter som egentlig har en del til felles med Tandbergs gravid-bilder når jeg tenker meg om. Sårbarhet, enkelhet - men Dijkstras bilder har i tillegg noe vakkert over seg, lyset og fargene, de virker nesten overnaturlige, på en kjølig, klar måte.
Mer om Dijkstra her.
Bill Viola - Amerikansk videokunstner, og en av mine absolutte favoritter. Det han lager er stort sett uten unntak så utrolig nydelig, fascinerende og vakkert. Han liker å jobbe med vann og lys, og har ofte klare referanser til sakral kunst. Videoene hans går gjerne i looper.
Nettsiden hans finner dere her. Anbefaler å ta en kikk. Og hvis du finner noe av ham i en utstilling, sett av tid. En halv time minst. Det er verdt det.
Miranda July - amerikansk filmskaper, forfatter og kunstner. Dere kjenner sikkert til filmen hennes "Me and you and everyone we know". Den er fin. Boka hennes er er også fullstendig verdt å lese, den finner du her.
Jeg vil ikke skrive så mye om henne, jeg vil bare anbefale å ta en titt på nettsiden hennes. Bare introsiden er noe å bli glad av.
Sophie Calle - fransk dame som lager sin egen fine, rare verden. Hun driver med performance, installasjoner, fotografi og skriver dessuten. Flere av prosjektene hennes handler om å forfølge og bli forfulgt. Først fulgte hun etter fremmede på gaten, og dokumenterte veldig samvittighetsfullt hva de foretok seg. En mann fulgte hun etter helt til Venezia, der hun tok jobb som vaskedame på hotellet han bodde, og dokumenterte alt han hadde på rommet sitt. Da hun trodde han begynte å fatte mistanke avsluttet hun prosjektet og reiste hjem igjen. Deretter fikk hun moren sin til å leie en privatdetektiv som skulle følge etter Sophie og gi ukentlige rapporter om hva hun foretok seg.
Forfatteren Paul Auster var tydeligvis opptatt av Sopie Calles arbeider, for han "stjal" hennes personlighet til en rollefigur i boka hans, "Leviathan". Austers Maris "was an artist but the work she did had nothing to do with creating objects commonly defined as art. Some people called her a photographer, others referred to her as a conceptualist, still others considered her a writer, but ... in the end I don't think she could be pigeonholed in any way. Her work was too nutty for that, too idiosyncratic, too personal to be thought of as belonging to any particular medium or discipline ... [Her] activity didn't stem from a desire to make art so much as from a need to indulge her obsessions, to live her life precisely as she wanted to live it."
Sophie ble begeistret for Austers adopsjon av hennes karakter, og bestemte seg på sin side for å oppta noen av Maris sine prosjekter, som for eksempel den farge-koordinerte dietten. Hver uke skulle ha sin farge, for eksempel spiste hun utelukkende grønn mat den ene uken, den påfølgende hadde lilla tema.
Jeg er veldig glad i Calles verden, og vil anbefale denne boka dersom noen vil fordype seg.
Michal Rovner - Har jeg bare sett en utstilling av, i Paris for noen år siden. Jeg ble til gjengjeld helt fascinert. Hun projiserte video av bittesmå menneskelige silhuetter på diverse gjenstander som gav forskjellige assosiasjoner. Et sted var minimenneskene skrifttegn på en sten, man så først at det var mennesker som så vidt beveget på seg når man gikk ordentlig nærme. Et sted myldret det av små folk i bunnen av en fontene, de beveget seg akkurat som vann. Bildet under er av en petriskål der det tydeligvis er dyrket frem en menneskelig bakteriekultur. Fint! Gøy!
Mer om Michal Rovner her.
Det var mange damer her, registrerer jeg. Selv Michal, som jeg trodde var mann viste seg ved nærmere undersøkelse å være dame. Jaja. Flinke folk. Jeg er visst mest opptatt av foto-, video- og performancekunst registrerer jeg også. Note to self: må fordype meg mer i maleri/grafikk i nærmeste fremtid.
Så bra at du la ut alt dette flotte. Nå gidder jeg ikke å tegne innendørs friidretshall!!
SvarSletteli-beli